In this article, we investigate how grammatical competence is manifested in young students’ written texts and how this contributes to the students’ overall writing competence. We pose the following two research questions: (i) Which grammatical features appear in a selection of young students’ texts? and (ii) What do these features reveal about different aspects of the students’ grammatical writing competence? The empirical fundament for this study is a representative sample of texts gathered through the project FUS—Functional Writing in the First School Years. Our primary material amounts to a total of 534 texts written by first- and second-grade students (ages 6–7). The students have completed two writing tasks, in which they were asked to write one descriptive and one narrative text. In our analyses, we see grammatical writing competence as consisting of several sub-competencies—namely, grammatical repertoire, grammatical complexity, grammatical variation, and grammatical choice. Our analyses show that the grammatical repertoire of beginner students is well-developed. The frequency of specific grammatical features differs between the two writing tasks, underpinning the argument that certain text types trigger certain grammatical choices.
Denne artikkelen undersøker stillasbygging og presenterer hvordan to lærere som deltar i intervensjonsstudien Funksjonell skriving i de første skoleårene (FUS-prosjektet), gir individuell støtte til elever på 1. og 2. trinn mens de skriver. Formålet med denne studien er å få mer kunnskap om hvordan lærere kan legge til rette for et godt skrivemiljø gjennom stillasbygging. Primærmaterialet er videoobservasjon av totalt tre skrivesituasjoner i to ulike klasserom og intervju med lærerne. Analysen av datamaterialet tar utgangspunkt i et rammeverk som skiller mellom hvilke virkemidler lærerne tar i bruk, og hvilke intensjoner de har med støtten de gir elevene (Van de Pol et al., 2010). Lærerne har mange elever de skal følge opp på kort tid, og begge lærerne framhever dette som den største utfordringa i skriveopplæringa. Resultatene av analysen viser at lærerne har en variert bruk av virkemidler, men at en stor del av støtten de gir, består i tilbakemelding i form av ros og bekreftelse. I tillegg stiller de mange spørsmål. De viktigste intensjonene med støtten er å opprettholde skriveaktiviteten, skape engasjement og gi mestringstro. En tematisk analyse av intervjusvarene viser at lærerne er særlig opptatt av fire overordnede områder når de skal støtte elevenes skriving: differensiering, engasjement, mestring og trygt og godt skrivemiljø. Studien viser også at måten skriveøktene organiseres på, har betydning for hvor mye tid læreren får med hver enkelt elev. Artikkelen bidrar med kunnskap om hva stillasbygging kan være, og begrepet kan i tillegg knyttes til det Andersson et al. (2019) og Bingham et al. (2017) omtaler som støtte på høyt og lavt nivå.