This systematic scoping review was conducted to determine the extent of existing research on professionals’ attitudes toward school attendance problems (SAPs), including school refusal (SR), truancy (TR), school withdrawal (SW), and school exclusion (SE), in basic education. Five databases (ERIC, Academic Search Ultimate, Scopus, PsycINFO, and Web of Science) were systematically searched for relevant literature. Forty-five studies met the inclusion criteria that were set prior to the search and were eligible for inclusion. The results of this systematic scoping review reveal that there has been a continuous increase in studies addressing professionals’ attitudes toward SAPs since 2000, with the greatest number of studies published after 2019 and in Europe. Most studies were descriptive, cross-sectional, and used a qualitative approach and the most common informants were school-based professionals (i.e., teachers, school administrators, and other school staff). The included studies used a variety of concepts referring to SAPs and types of SAPs, underlining the present challenges in terminology and definitions that characterize the research field. The results of this review contribute to identifying gaps in knowledge and offer guidelines for future research as a prerequisite to enhance the contemporary comprehension of SAPs in research and in practice.

This study provides a comprehensive overview of trends in Scandinavian early childhood education (ECEC) research from 2006 to 2021, based on the Nordic Base of Early Childhood Education and Care’s (NB-ECEC) annual reports. The study reveals a notable increase in empirical studies in Scandinavia, particularly in Sweden and Norway. The rise in English publications is attributed to international collaborations and political guidelines. Dominant thematic areas include pedagogical practices and teaching and learning, while economics and classroom management receive less focus. Qualitative research prevails, with a shortage of quantitative methods like randomised controlled trials and longitudinal designs. The study emphasises the importance of diversifying research methodologies, acknowledges positive developments in research quality, and notes an increasing trend in international peer-reviewed journal publications.

Co-creation in educational design and development is evolving and increasingly recognised as a vital component of contemporary nursing education. However, there remains a need to strengthen the knowledge base for this approach. Therefore, this study aimed to provide a comprehensive overview of empirical research on co-creation within nursing education and identify gaps in knowledge and areas requiring further investigation. This study utilised a systematic scoping approach and followed a five-stage methodological framework: (1) identifying the research question; (2) selecting relevant studies; (3) choosing appropriate studies; (4) charting and organising the data; and (5) synthesising, summarising, and reporting the results. It searched the ERIC, Web of Science, Scopus, Medline, CINAHL, and PubMed databases to identify relevant articles, which then underwent double-blind screening, identifying 14 that met the inclusion criteria for this scoping review. The analysis identified five themes that reflect the scope and nature of empirical research on co-creation in nursing education: (1) scarcity of studies and varied conceptualisation of co-creation, (2) dominance of digital educational co-creation initiatives, (3) underrepresentation of multidisciplinary collaboration in co-creation initiatives, (4) workshops as key activities of co-creative collaboration and engagement, and (5) paucity of knowledge on co-creation effectiveness. This review highlights the need for more comprehensive research systematically examining the benefits, impacts, and facilitators of co-creation in nursing education. Future studies should incorporate the perspectives of multiple stakeholders, especially within clinical nursing education, and investigate the scalability of co-creation, including its costs and benefits.

Kartleggingen av skandinavisk barnehageforskning for 2022 og 2023 viser fortsatt stor aktivitet innen feltet, med en betydelig økning i antall studier for 2022, mens 2023 er på nivå med 2021. Totalt sett har det vært en økende trend i antall studier siden 2006. I 2022 ble 290 studier inkludert, med 43 % vurdert som middels kvalitet, 33 % høy kvalitet, og 24 % lav kvalitet. Dette viser en moderat økning i studienes kvalitet fra 2021. I 2023 var det 256 studier, med nærmest tilsvarende vurderinger som i 2021. Dette indikerer en relativ nedgang i kvalitet fra 2022-nivå. Over de siste seks årene har fordelingen mellom kvalitetskategoriene vært stabil med små variasjoner. Fordelingen mellom land viser at Danmark har økt sin andel studier fra 2021 til 2023 med 5 prosentpoeng, mens Sverige har hatt en nedgang på 7 prosentpoeng. Sverige publiserte flest studier i begge de kartlagte årene (44 % i 2022, 41 % i 2023), tett fulgt av Norge (41 % i 2022 og 39 % i 2023). Danmark hadde lavest andel med 19 % i 2022 og 23 % i 2023. Andelen studier på engelsk har gått noe ned fra 73 % i 2021 til 69 % i 2023, mens andelen studier på norsk og dansk har økt. Når det gjelder metode, bruker flere studier nå kvalitativ metode, mens kvantitativ metode har gått ned. I 2023 benyttet seks ganger så mange studier kvalitativ metode som kvantitativ. Bruken av observasjon og spørreskjema for datainnsamling har også gått ned. Derimot har kategorien «annet», som vi ser ofte involverer fotografering, økt. Studienes formål er i stor grad beskrivende, med 72 % i 2022 og 76 % i 2023. Andelen av studier som utforsker relasjoner mellom variabler eller effekter av tiltak er lavt, noe som kan skyldes at slike studier er ressurskrevende i en barnehagesammenheng. Mesteparten av studiene omhandler undervisning og læring, pedagogisk praksis og metodologi (pedagogisk/didaktisk arbeidsmetode). Studier med temaer knyttet til barnehagelærere og institusjonsstrukturer har økt, mens forskning på barns erfaringer viser en noe svakere utvikling. Praktikere er fremdeles oftest studieobjekter, mens andelen studier om barn har gått ned. Praktikere dominerer også som informanter, selv om det er noe nedgang siden 2021. Bruken av barn som informanter viser ingen tydelig utviklingstrend. Samlet sett viser kartleggingen små endringer i vurdert kvalitet på skandinavisk barnehageforskning. Som i tidligere år vurderes tidsskriftsartikler og avhandlinger høyere enn bokkapitler og rapporter, og kvantitative studier og engelskspråklige studier vurderes til høyere kvalitet. I likhet med tidligere år vurderes også flere studier fra Sverige og Norge til middels eller høy kvalitet sammenliknet med studier fra Danmark. Oppsummert viser trendene for 2022 og 2023 at skandinavisk barnehageforskning vokser i omfang, med kvalitetsfordelingen på samme nivå som tidligere år. Det er en økning i antallet beskrivende studier og en økning i bruken av kvalitative metoder, mens bruken av kvantitativ metode og engelskspråklige publikasjoner har sunket. Danmark har økt sin andel av studiene, mens Sveriges andel har blitt redusert. Samtidig observeres en nedgang i studier som setter søkelys på barn, samt en reduksjon i andelen studier publisert på engelsk. Forskningen har fortsatt et sterkt søkelys på praktikere, men bruken av de yngste barna som informanter har økt, selv om de fortsatt er underrepresentert i studiene.