Tidligere og pågående studier med personer med demens der sang og musikk inngår antar effekt og positive tendenser på symptomer og livskvalitet hos personer med demens. Behovet for dokumentasjon er fortsatt til stede. Denne studien er en pilot og undersøker korsang med personer med demens, gjennomført med tolv deltakere over en periode på åtte uker. Koret studien forsker på er del av en fjernsynsdokumentarproduksjon. Studien har som mål å bekrefte/avkrefte tidligere funn og tendenser knyttet til effekt av korsang på symptomer og livskvalitet for personer med demens. I studien gjennomførte vi standardiserte skjemabaserte målinger på adferdsmessige og psykologiske symptomer på demens, depresjon, apati, livskvalitet og humør. Resultatene viser tendenser som bekrefter tidligere funn, på samtlige målinger. En av målingene, Dementia Mood Picture Test, viser signifikant effekt på bedret humør hos kordeltakerne etter hver korøvelse sammenlignet med målinger gjort før øvelsene. De andre målingene viser ingen negative endringer. I sum er resultatene gode, og det er grunn til å tro at en styrkeberegnet oppfølgingsstudie med intervensjoner gjennomført med flere deltakere over lenger tid, og sammenlignet med en kontrollgruppe, vil kunne påvise signifikant effekt på flere av målingene. En kritikk er at resultatene kanskje vil kunne se annerledes ut når kordeltakelse gjennomføres utenfor rammene av en omfattende fjernsynsproduksjon. Det er også behov for å se om kvalitative data kan utfylle noen av de positive, men likevel begrensede, funnene i studien.
Disruptions, i.e. things or events that interrupt the normal or expected, may be experienced as something positive, but also as something negative. They are an integral part of clinical trials, often representing ethical challenges. As researchers, we are the agents of disruption: we intervene in participants’ lives by implementing interventions and collecting data; we engage stakeholders and ask colleagues for support. How do these disruptions affect the researchers themselves? In this study, we explore disruptions from a researcher’s perspective in a qualitative self-study of our experiences while working together on an international randomised controlled trial. The data comprises qualitative interviews with us, the music therapy research team in the Norwegian partner institution of the trial. The interviews were analysed using a collaborative reflexive thematic analysis. Four themes, representing different types of disruption and qualities in our experiences of them, were identified: background noise, rejection, empathic disruption, and disruptive dissonance. These themes share the characteristics of being relational, sometimes ambiguous, and influencing each other, requiring interpretation in context. This complexity makes them challenging to define and navigate. We argue that continuous reflection on different disruptions and negotiation of their boundaries are vital to ensure high ethical research standards and to support researchers’ self-care.