The aim of this study is to contribute to knowledge about children’s opportunities to participate in early childhood education and care (ECEC) communities. The study focuses on the communication between educators and children in ECEC settings and how the communication forms condition children’s opportunities to participate in the community. The research questions are: What kind of communication patterns occur in educator and child interactions and how do these influence children’s opportunities to participate in the ECEC community? How can the communication patterns and the opportunities for participation in a community be understood from a lifeworld and a system perspective? Theoretically, the study is based on Habermas’s (1995) social philosophical perspective and the way he views the world from both a lifeworld and a system perspective. His concepts of communicative and strategic action guide the study in the purpose to identify and interpret communication patterns. The data consist of video observations of educators and children in everyday interactions in three Norwegian ECEC institutions. The analysis generated three main categories representing different communication patterns and participation opportunities in the community: (a) controlling communication – limited participation, (b) supportive communication – passive participation, and (c) co-operative communication – mutual participation. The findings show a priority in early childhood education on the individual child and a goal-oriented practice where the educator controls the communication and, by that, the children’s lifeworlds.

This study focuses on children’s participation in community and the research question is as follows: What do children describe as hallmarks influencing their ability to participate in the ECEC community? The study is based on a qualitative hermeneutic analysis of semi-structured group interviews with 12 five-year-old children from three different Norwegian ECEC institutions. How children express that they are included, mutually accepted and engaged with others are interpreted as hallmarks for participation. The main theoretical basis is Biesta’s view of democracy as both action and a mode of togetherness, and also his understanding of education as socialisation, qualification and subjectification. The analysis of the group interviews resulted in five broad categories of the children’s descriptions of their prerequisites for participation: trust, responsibility for others, adapting to the institutional rules, freedom to choose and refuse community, and common ground. At the end the findings are discussed and seen in relation to some implications for theory and practice.

Forskning (Emilson & Johanson, 2017) viser at barns medvirkning i barnehagen ofte har et fokus på enkelt barns medvirkning, mer enn mot medvirkning som et spørsmål for fellesskapet. Formålet med denne avhandlingen er å få kunnskap om barns medvirkning i fellesskap i barnehagen. Avhandlingens teoretiske forankring har sitt utgangspunkt i Habermas’ (1984) kommunikative handlingsteori. Habermas kobles ofte til Frankfurterskolens andre generasjon og anses dermed også som tilhenger av den vitenskapelige innretningen som utvikles der, nemlig kritisk teori. Av spesiell interesse i denne avhandlingen er helhet-del- tenkningen som Habermas eksempelvis bekriver gjennom sin livsverden- og systemtenkning, samt hans perspektiver på kommunikativ og strategisk rasjonalitet. I studie 1 undersøker jeg, gjennom en fortolkning av barns perspektiv, hva barna selv beskriver som sentrale kjennetegn som kan virke inn på deres muligheter for å medvirke i fellesskap med andre i barnehagen. I studie 2 hvordan personalets prioriteringer i kommunikasjon med flere barn virker inn på muligheter for barns medvirkning i fellesskap, samt hvordan vi kan forstå prioriteringene i kommunikasjonen mellom barna og personalet fra et livsverdens- og systemperspektiv. I studie 3 barnehagepersonalets beskrivelser av barns medvirkning i barnehagen, fortolket ut fra et fellesskapsperspektiv. Til slutt gjennomfører jeg en sammenfattende analyse med sikte på å identifisere sentrale vilkår for medvirkning i fellesskap som trådte frem i de tre studiene, og diskuterer dette fra et samfunnsperspektiv. Habermas’ kommunikative handlingsteori vektlegger at utdanningsprosesser foregår i skjæringspunktet mellom individer og samfunnet; mellom livsverdenen og systemet. I tillegg benytter jeg meg her av Biestas (2007) tanker om demokrati. Det sentrale budskapet hans er at alle har muligheter til å fremstå som frie og handlende subjekter i fellesskap med andre. Metodologisk har avhandlingen en kvalitativ hermeneutisk tilnærming bestående av gruppeintervjuer med femåringer, videoobservasjoner av barn og personale og individuelle intervjuer av personale i tre utvalgte barnehager. Siktemålet i analysene har vært på beskrivelser og fortolkning av meningsinnhold ut fra tre steg: 1) meningsfortetting, 2) meningskategorisering og 3) meningsfortolkning. I den sammenfattende analysen identifiserte jeg fellesskapsorientering, tillit og aksept for ulikhet som sentrale vilkår for medvirkning i fellesskap i barnehagen: Det handlet om å være orientert mot fellesskapets beste. Personalet ivaretok praksiser som fremmet muligheten for barna til å tre frem med egne initiativer og å videreføre andre initiativer i fellesskapet. Det handlet også om å skape tillit i relasjonene, og til barna som bidragsytere i fellesskapet – en praksis som hovedsakelig krevde en kommunikativ intensjon. Samtidig reflekterer jeg over hvordan strategiske intensjoner bak handlinger også kan tenkes å være rasjonelle for demokratiske praksiser i enkelte tilfeller, dersom det er til fellesskapets gode. Dette viste seg å kreve at personalet og barna var orientert mot ivaretakelse av, og hadde en aksept for, ulikheter. Dette representerte en praksis som krevde at man i enkelte situasjoner og handlinger måtte sette egne behov og initiativer til side, for slik å åpne opp for at andre, med ulike initiativer og perspektiver, skulle få muligheten til å tre frem og medvirke i fellesskapet. I avhandlingen diskuterer jeg blant annet spenninger knyttet til systemet, i lys av personalets orientering mot egne mål og intensjoner om kontroll, innøvelse og læring av spesielle kunnskaper og ferdigheter. Kan en slik orientering være til hinder for barns subjektivering fra et livsverdensperspektiv er også et spørsmål jeg belyser. Jeg diskuterer også om regler og normer kan skape spenninger mellom det livsverdensnære og systemet. Systemet, i form av institusjonelle strukturer, effektivitetskrav som mål om ro og orden samt gruppestørrelser, kan virke inn på livsverdensperspektivet og dermed også på vilkårene for fellesskapsorientering, tillit og aksept for ulikheter. Resultatene i avhandlingen kan bidra til å gi en utvidet forståelse av medvirkning fra et fellesskapsperspektiv, og hvordan man kan legge til rette for medvirkning i fellesskap gjennom ivaretakelse av vilkår for fellesskapsorientering, tillit og aksept for ulikhet i barnehagen.

This systematic scoping review aimed to identify and describe published peer-reviewed research articles on the transition of under-3-year-old children from home to early childhood education and care (ECEC) from 1 January 2013 to 19 August 2024. Both national (Idunn, Libris, Oria) and international (Academic Search Premier, ERIC, PsycInfo, Scopus, Web of Science) databases were systematically searched for relevant studies in English, Danish, Norwegian, and Swedish. A total of 20 studies met the inclusion criteria for the systematic review. The results show that the number of publications fluctuated from January 2013 to August 2024. Finland was the most represented country in the different studies, and by continent, most studies were published in Europe. The studies included diverse methodologies, such as descriptive purposes or studies exploring relationships between concepts. Eleven studies used a longitudinal design. Both qualitative and quantitative methods were represented, and data were collected from multiple informants. The studies examined multiple concepts, such as children’s adaptive behavior during the transition, the ECEC process and structural quality, child characteristics, stress, and parents’ roles and experiences. The results of this review contribute to identifying research gaps and what future research can do to increase knowledge about this topic.

Kartleggingen av skandinavisk barnehageforskning for 2022 og 2023 viser fortsatt stor aktivitet innen feltet, med en betydelig økning i antall studier for 2022, mens 2023 er på nivå med 2021. Totalt sett har det vært en økende trend i antall studier siden 2006. I 2022 ble 290 studier inkludert, med 43 % vurdert som middels kvalitet, 33 % høy kvalitet, og 24 % lav kvalitet. Dette viser en moderat økning i studienes kvalitet fra 2021. I 2023 var det 256 studier, med nærmest tilsvarende vurderinger som i 2021. Dette indikerer en relativ nedgang i kvalitet fra 2022-nivå. Over de siste seks årene har fordelingen mellom kvalitetskategoriene vært stabil med små variasjoner. Fordelingen mellom land viser at Danmark har økt sin andel studier fra 2021 til 2023 med 5 prosentpoeng, mens Sverige har hatt en nedgang på 7 prosentpoeng. Sverige publiserte flest studier i begge de kartlagte årene (44 % i 2022, 41 % i 2023), tett fulgt av Norge (41 % i 2022 og 39 % i 2023). Danmark hadde lavest andel med 19 % i 2022 og 23 % i 2023. Andelen studier på engelsk har gått noe ned fra 73 % i 2021 til 69 % i 2023, mens andelen studier på norsk og dansk har økt. Når det gjelder metode, bruker flere studier nå kvalitativ metode, mens kvantitativ metode har gått ned. I 2023 benyttet seks ganger så mange studier kvalitativ metode som kvantitativ. Bruken av observasjon og spørreskjema for datainnsamling har også gått ned. Derimot har kategorien «annet», som vi ser ofte involverer fotografering, økt. Studienes formål er i stor grad beskrivende, med 72 % i 2022 og 76 % i 2023. Andelen av studier som utforsker relasjoner mellom variabler eller effekter av tiltak er lavt, noe som kan skyldes at slike studier er ressurskrevende i en barnehagesammenheng. Mesteparten av studiene omhandler undervisning og læring, pedagogisk praksis og metodologi (pedagogisk/didaktisk arbeidsmetode). Studier med temaer knyttet til barnehagelærere og institusjonsstrukturer har økt, mens forskning på barns erfaringer viser en noe svakere utvikling. Praktikere er fremdeles oftest studieobjekter, mens andelen studier om barn har gått ned. Praktikere dominerer også som informanter, selv om det er noe nedgang siden 2021. Bruken av barn som informanter viser ingen tydelig utviklingstrend. Samlet sett viser kartleggingen små endringer i vurdert kvalitet på skandinavisk barnehageforskning. Som i tidligere år vurderes tidsskriftsartikler og avhandlinger høyere enn bokkapitler og rapporter, og kvantitative studier og engelskspråklige studier vurderes til høyere kvalitet. I likhet med tidligere år vurderes også flere studier fra Sverige og Norge til middels eller høy kvalitet sammenliknet med studier fra Danmark. Oppsummert viser trendene for 2022 og 2023 at skandinavisk barnehageforskning vokser i omfang, med kvalitetsfordelingen på samme nivå som tidligere år. Det er en økning i antallet beskrivende studier og en økning i bruken av kvalitative metoder, mens bruken av kvantitativ metode og engelskspråklige publikasjoner har sunket. Danmark har økt sin andel av studiene, mens Sveriges andel har blitt redusert. Samtidig observeres en nedgang i studier som setter søkelys på barn, samt en reduksjon i andelen studier publisert på engelsk. Forskningen har fortsatt et sterkt søkelys på praktikere, men bruken av de yngste barna som informanter har økt, selv om de fortsatt er underrepresentert i studiene.