Kjersti Velde Helgøy

Kjersti Velde Helgøy

Auto-generated profile, based on publicly available information

Kjersti Velde Helgøy

Center of Diakonia and Professional Practice, VID Specialized University, Oslo, Norway

Research Focus & Metrics

Academic Career Length

7Years (2020-Present)

(Calculated once Scilit publication data is synced: current year − year of first publication + 1)

Representative Publications

View All Publications
11 May 2022 in BMC Medical Education
Verified
Journal Article
Open access
PDF file
KHKjersti Velde Helgøy
Kjersti Velde Helgøy
TBTore Bonsaksen
Tore Bonsaksen
KRKari Røykenes
Kari Røykenes
Background: In a research-based learning environment, students learn how to become critical thinkers and lifelong learners, and to generate discipline-enriching knowledge. Research training is important for all healthcare professionals and the integration of research in education can be one approach to improve evidence-based practice among future professionals. The purpose of this scoping review was to identify studies reporting on research-based education in undergraduate occupational therapy and physiotherapy curricula to document the current state of knowledge and to map factors that reflect and support the implementation of research-based education in undergraduate occupational therapy and physiotherapy programmes. Methods: A scoping review was used to systematically select and summarize existing literature. The search was conducted using a combination of keywords and MeSH terms in the following databases: EBSCO (Academic Search Elite, CINAHL, ERIC), MEDLINE, Embase, Education Source and grey literature. A thematic analysis identified strategies used to implement and promote research-based education in occupational therapy and physiotherapy bachelor programmes. Results: The database search identified 3068 records. 75 were eligible for full-text assessment and 27 studies were included. The studies were published between 1999 and 2021 and were conducted in Norway, Canada, South Africa, Australia, the United Kingdom, the United States, New Zealand, Ireland, Taiwan, Italy, and Iran. The study designs were mainly quantitative and qualitative, and studies included primarily occupational therapy and physiotherapy students. We identified the following four strategies: ‘student engagement in research’, ‘curriculum improvement regarding EBP’, ‘EBP teaching’ and ‘journal club’, where ‘EBP teaching’ was most frequently identified. Conclusions: Findings from this scoping review suggest that ensuring students’ competence in research methods is necessary for students to be able to read and understand research articles, which are important as foundational skills in undergraduate research training. Journal clubs can be a foundation for student engagement with research literature, and students’ basic research skills may be facilitated through their involvement in research projects and by conducting systematic reviews. Further, cooperation with clinical practice is important, and the awareness of research-based education should be increased among both faculty members and students.

21 December 2020 in PLOS ONE
Verified
Journal Article
Open access
PDF file
KHKjersti Velde Helgøy
Kjersti Velde Helgøy
JSJens-Christian Smeby
Jens-Christian Smeby
Tore BonsaksenTore Bonsaksen
Tore Bonsaksen
NONina Rydland Olsen
Nina Rydland Olsen
One argument for introducing research in bachelor`s degree in health care is to ensure the quality of future health care delivery. The requirements for research-based education have increased, and research on how research-based education is experienced is limited, especially in bachelor health care education programmes. The aim of this study was to explore how occupational therapy students and faculty members experienced and perceived research-based education. This qualitative, interpretative description consisted of three focus group interviews with occupational therapy students in their final year (n = 8, 6 and 4), and three focus group interviews with faculty members affiliated with occupational therapy programmes in Norway (n = 5, 2 and 5). Interviewing both students and faculty members enabled us to explore the differences in their experiences and perceptions. Five integrative themes emerged from the analysis: “introducing research early”, “setting higher expectations”, “ensuring competence in research methods”, “having role models” and “providing future best practice”. Research was described as an important aspect of the occupational therapy bachelor program as it helps ensure that students achieve the necessary competence for offering future best practice. Students expressed a need to be introduced to research early in the program, and they preferred to have higher expectations regarding use of research. Competence in research methods and the importance of role models were also highlighted. Undergraduate health care students are expected to be competent in using research. Findings from our study demonstrated that the participants perceived the use of research during training as important to ensure future best practice. Increasing the focus on research in the programme’s curricula and efforts to improve students’ formal training in research-specific skills could be a starting point towards increased use of research in the occupational therapy profession.

27 August 2021 in Scandinavian Journal of Occupational Therapy
Verified
Journal Article
Closed access
KHKjersti Velde Helgøy
Kjersti Velde Helgøy
JSJens-Christian Smeby
Jens-Christian Smeby
TBTore Bonsaksen
Tore Bonsaksen
One approach to promote students’ use of research in future practice involves integrating students’ research use in supervision during practice placements. Studies examining this aspect of supervis...

1 February 2025
Verified
Report
Open access
PDF file
AGAstrid Guldbrandsen
Astrid Guldbrandsen
MRMarianne Ree
Marianne Ree
NFNina Kalvatn Friestad
Nina Kalvatn Friestad
KHKjersti Velde Helgøy
Kjersti Velde Helgøy
MKMay Irene Furenes Klippen
May Irene Furenes Klippen
MNMorten Bergsten Njå
Morten Bergsten Njå
Kartleggingen av skandinavisk barnehageforskning for 2022 og 2023 viser fortsatt stor aktivitet innen feltet, med en betydelig økning i antall studier for 2022, mens 2023 er på nivå med 2021. Totalt sett har det vært en økende trend i antall studier siden 2006. I 2022 ble 290 studier inkludert, med 43 % vurdert som middels kvalitet, 33 % høy kvalitet, og 24 % lav kvalitet. Dette viser en moderat økning i studienes kvalitet fra 2021. I 2023 var det 256 studier, med nærmest tilsvarende vurderinger som i 2021. Dette indikerer en relativ nedgang i kvalitet fra 2022-nivå. Over de siste seks årene har fordelingen mellom kvalitetskategoriene vært stabil med små variasjoner. Fordelingen mellom land viser at Danmark har økt sin andel studier fra 2021 til 2023 med 5 prosentpoeng, mens Sverige har hatt en nedgang på 7 prosentpoeng. Sverige publiserte flest studier i begge de kartlagte årene (44 % i 2022, 41 % i 2023), tett fulgt av Norge (41 % i 2022 og 39 % i 2023). Danmark hadde lavest andel med 19 % i 2022 og 23 % i 2023. Andelen studier på engelsk har gått noe ned fra 73 % i 2021 til 69 % i 2023, mens andelen studier på norsk og dansk har økt. Når det gjelder metode, bruker flere studier nå kvalitativ metode, mens kvantitativ metode har gått ned. I 2023 benyttet seks ganger så mange studier kvalitativ metode som kvantitativ. Bruken av observasjon og spørreskjema for datainnsamling har også gått ned. Derimot har kategorien «annet», som vi ser ofte involverer fotografering, økt. Studienes formål er i stor grad beskrivende, med 72 % i 2022 og 76 % i 2023. Andelen av studier som utforsker relasjoner mellom variabler eller effekter av tiltak er lavt, noe som kan skyldes at slike studier er ressurskrevende i en barnehagesammenheng. Mesteparten av studiene omhandler undervisning og læring, pedagogisk praksis og metodologi (pedagogisk/didaktisk arbeidsmetode). Studier med temaer knyttet til barnehagelærere og institusjonsstrukturer har økt, mens forskning på barns erfaringer viser en noe svakere utvikling. Praktikere er fremdeles oftest studieobjekter, mens andelen studier om barn har gått ned. Praktikere dominerer også som informanter, selv om det er noe nedgang siden 2021. Bruken av barn som informanter viser ingen tydelig utviklingstrend. Samlet sett viser kartleggingen små endringer i vurdert kvalitet på skandinavisk barnehageforskning. Som i tidligere år vurderes tidsskriftsartikler og avhandlinger høyere enn bokkapitler og rapporter, og kvantitative studier og engelskspråklige studier vurderes til høyere kvalitet. I likhet med tidligere år vurderes også flere studier fra Sverige og Norge til middels eller høy kvalitet sammenliknet med studier fra Danmark. Oppsummert viser trendene for 2022 og 2023 at skandinavisk barnehageforskning vokser i omfang, med kvalitetsfordelingen på samme nivå som tidligere år. Det er en økning i antallet beskrivende studier og en økning i bruken av kvalitative metoder, mens bruken av kvantitativ metode og engelskspråklige publikasjoner har sunket. Danmark har økt sin andel av studiene, mens Sveriges andel har blitt redusert. Samtidig observeres en nedgang i studier som setter søkelys på barn, samt en reduksjon i andelen studier publisert på engelsk. Forskningen har fortsatt et sterkt søkelys på praktikere, men bruken av de yngste barna som informanter har økt, selv om de fortsatt er underrepresentert i studiene.